Kautokeino opprøret - undertrykkelse

Kautokeino opprøret handler først og fremst om den urettferdigheten samene gikk igjennom, og dette kommer også godt frem i filmen. Samene blir grundig undertrykt av myndighetene og makthaverne og det vises godt i filmen. Når man ser den føler man seg nesten skamfull for å være nordmann, samtidig som man føler seg som en undertrykt same selv. Urettferdigheten dominerer i hele filmen, man kan kjenne den i hender og mage.

De med makt er alltid de dumme sies det. Elen gjør hva hun mener er best for henne og hennes familie, at de slutter å handle hos Ruth og slutter å drikke hans sprit. Og dette fører bare til bedre levestandar for samene. Dette vil ikke makthaverne skjønne, de bryr seg ikke om samenes velvære, bare om deres egen. De tar reinene til samene når de ikke vil betale gjelda. De fengsler samer uten grunn. De tvinger samene til å gå i kirka og følge deres tro, når de har sin egen tro de heller vil følge. Når de ikke vil høre på samenes argument i retten og sender de i urettferdige straffer gjør samene til slutt opprør, de klarer ikke mer. Men makt er makt og de med makt kan stort sett gjøre hva de vil. Samene fikk lide, og ikke før vel hundre år etterpå kunne de henrettede få en verdig begravelse. Dette er klar undertrykkelse.

Myndighetene behandler samene urettferdig, men på en måte skjønner man hvorfor. Ruth trenger penger for å leve, og for å få penger må samene handle hos han og de må kjøpe sprit. Når de ikke gjør det må han gjøre hva han gjøre må for at de skal handle hos han igjen. Selvsagt burde han gjort dette på en helt annen måte, for samene skal ikke lide for å gjøre noe som er bedre for de. Men likevell kan man skjønne hvorfor de gjorde dette mot samene, som vi kan skjønne hvorfor samene gjorde opprør.

Filmen viser godt forholdene i kautokeino og åpner virkelig øynene på folk. Samene var undertrykt og er kanskje det litt fortsatt, de som mange andre minoriteter.